Vi har snakket med; Robin Bjorheim

Hei Robin! Er du klar for et kort intervju med Karrierekompasset?
– Hei! Ja, det er jeg!

Hvordan ser hverdagen din ut for tiden?
– Jeg var ferdig med mastergrad til sommeren, men hadde studentstipend i hele fjor og akkurat ferdig med det. Så nå er det en del jobbsøking. 

Hvorfor valgte du master i atferd og nevrovitenskap?
– Egentlig fordi jeg er veldig interessert i forskning, og graden gir et helt år på å skrive masteroppgave – så det er den graden man får mest tid på å forske. Det er beste måten å teste noe man liker og få erfaring.

Hva skrev du master om?
– Jeg skrev om nattskiftarbeid og lys.

Hadde dere noe funn på masteren?
– Må komme med et kjedelig svar her: vi hadde ikke noe veldig spesielt å komme med.

Hva er dine beste erfaringer fra dette studiet?
– Jeg vil si at den beste erfaringen var å kunne bruke et helt år på å kunne forske. Man får ikke bare tilsendt et datasett, men muligheten til å gjøre litt mer.

Føler du at du har fått god innsikt i hvilke jobbmuligheter det er etter denne mastergraden?
– Jeg må egentlig si nei, jeg føler ikke at man får så mye informasjon om dette. Det mest åpenbare er at man kan forske og videre ta en doktorgrad. Utover dette så er det vanskelig å si.

Har det gått greit å lete på egenhånd?
– Jeg har en formening om at vi som har tatt mastergrad i psykologi har en del kunnskap som er nyttig for næringslivet. Det gjør at man kan søke på mye, men man må legge inn innsats for å skjønne hva man kan og hvordan man skal selge seg inn. Det er en ganske fleksibel grad, men det krever litt mer av en selv å undersøke hva man skal bruke den til.

Hvilke erfaringer har du fra studentstipend? Er du fornøyd med dette tilbudet?
– Studentstipend er en mulighet til å få økonomisk støtte for å gjennomføre forskning over ett eller to semestre. Jeg hadde 50% på hvert semester over to semestre. Så da kunne jeg jobbe med mastergraden og fullføre til normal tid, samtidig som jeg hadde studentstipend ved siden av. Jeg synes det er en fin mulighet til å bruke mer tid på det man jobber med på studiet, og det er en gøy deltidsjobb å ha som gjør at man kan fordype seg enda mer i et forskningsprosjekt. Det er viktig å vite at det må påregnes en del arbeidstimer, og det er ikke verdens beste timebetaling sånn sett, men en veldig solid erfaring.

Hva er dine beste tips til studenter som ønsker å søke om dette?
– Man må ha en veileder som har lyst til å være med på dette. Det lureste er å tenke på dette tidlig i masterforløpet. På første året bør man lage en plan, ellers blir man kanskje sitte igjen etter mastergraden for å jobbe videre med det.

Hvordan har jobbsøkerprosessen vært så langt?
– Den har vært spennende og krevende. Det er gøy å se på annonser og tenke på hva man skal søke på, men det er også vanskelig og tidkrevende.

Hva kunne du tenke deg å jobbe med, og hvilke jobber tenker du kan være relevant etter denne mastergraden?
– Jeg tenker det er to veier: jeg er både interessert i å jobbe videre med forskning, så en stipendiatstilling kunne vært aktuelt. Jeg kan også bevege meg ut i næringslivet og jobbe for en bedrift. Vi sitter på mye kunnskap og forskning som kan være nyttig for bedriften.

Vil anbefale studiet videre?
– Det spørs hva man vil og liker: vil du bruke mye tid på forskning er dette veien å gå, men vil du ha fag der du lærer noe så blir det å gå på soskog eller arborg. Styrken med mastergraden i nevro er at man får jobbe et helt år med masteroppgaven, men svakheten er det første året. Det var ikke så veldig bra. Universitet har nok ikke tenkt så nøye igjennom det å legge opp fag og undervisning, og det overlappet mye med det som man hadde lært på bacheloren.