Ellen Vinje

Miljøterapeut på videregående skole på tilrettelagt avdeling, 24 år og bosatt i Stavanger. Bachelor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Skal starte på Master i spesialpedagogikk til høsten.


Vil anbefale alle å melde seg inn i en studentorganisasjon i studietiden da en tar med seg så mange gode erfaringer, nye bekjentskap og lærer så masse. Er også positivt å ha på CVen at en har vært med i studentorganisasjon, da det var stor interesse over dette da jeg søkte etter jobb.

Hvordan var din vei ut i arbeidslivet?

Startet med å ha mange ulike jobber fra jeg var 16 år, blant annet i butikk, på hotell og som resepsjonist. I 2016 jobbet jeg i barnebolig og syntes at dette var spennende og fant dermed ut hva jeg ville jobbe med videre. Har jobbet på Randaberg videregående skole siden 2018.

Hvordan opplevde du jobbsøkingsprosessen som nyutdannet?

Jeg syntes det var veldig krevende, da det er vanskelig å vite hva en er egnet til med en bachelor i pedagogikk. Det er såpass åpent at det er vanskelig å vite om en er kvalifisert. Jeg søkte på mange ulike stillinger, fikk komme på et intervju av alle de jeg søkte på. Så gikk hele sommeren uten å vite hva jeg kom til å gjøre etter at den var ferdig.

Var det vanskelig for deg å få en relevant jobb etter endt studie?

I begynnelsen syntes jeg at det var veldig krevende, da jeg så vidt fikk et intervju engang. Heldigvis så fikk jeg en telefon fra en bekjent uken før jeg var ferdig i sommerjobben og lurte på om jeg var interessert i jobb på Randaberg videregående skole. Ble tatt inn på intervju i uka etterpå og startet på jobben dagen etterpå, som pedagog i vikariat, nå er jeg i vikariat som miljøterapeut. 

Hvilke deler av studiet får du mest bruk for i arbeidshverdagen?

Tok fagene motivasjonspsykologi og lese- og skrivevansker. Disse føler jeg at jeg har vært relevant i forhold til mitt arbeid i dag. Ulike metoder for å holde elevene motiverte og for å tilrettelegge for ulike skrive- og lesevansker er gode å ha med seg i jobben min. I ettertid kunne jeg ønske at vi hadde praksis som en del av studiet da jeg tror at en gjør seg mest erfaringer gjennom praksis og kunne vist hvilke jobber vi kunne søkt på i ettertid.

Hva tenker du er det viktigste å ta med seg fra studietiden av erfaringer? Hva føler du at du har fått mest bruk for?

Våren 2018 var jeg leder i Fagutvalget for pedagogikk og logopedi og ble dermed kjent med mange spennende personer, lærte mye og tok med meg mange gode erfaringer. Vil anbefale alle å melde seg inn i en studentorganisasjon i studietiden da en tar med seg så mange gode erfaringer, nye bekjentskap og lærer så masse. Er også positivt å ha på CVen at en har vært med i studentorganisasjon, da det var stor interesse over dette da jeg søkte etter jobb.

Hvordan har samfunnssituasjonen (Covid-19) påvirket din arbeidshverdag?

Skolene er jo stengt nå, så får ikke sett elevene, men har hjemmekontor. Er en veldig annerledes arbeidsdag, da det blir mye jobb foran pcen og lite kontakt med andre, både kollegaer og elever.

Hvis du kunne gitt deg selv et råd som student, hva ville det vært?

Gjør så mye ut av studiehverdagen din som mulig, gå på forelesning, sitt på biblioteket og les, vær med medstudenter og meld deg inn i studentorganisasjon.

Annette Falch Lothe

HR-rådgiver hos Standout AS. Master i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UIB


Tenk hele tiden hvordan du vil bruke det du lærer på skolen konkret i arbeidshverdagen. Når du lærer om ulike teorier; hvordan kan jeg presentere dette i en spennende artikkel, hvordan kan teorien anvendes i praksis

Hvorfor valgte du nettopp ditt studie? Hva fikk deg til å velge en utdanning innen arbeids- og organisasjonspsykologi?

Store deler av familien min jobber innenfor helsesektoren. Jeg fikk servert mange historier om det å jobbe på sykehus, hvordan arbeidsmiljø, ledelse, osv. fungerte – som ikke alltid var vinklet i en positiv retning. Dette ga meg en sterk motivasjon til å jobbe med noe som kunne ha innvirkning på den type utfordringer i arbeidslivet. Da passet en master innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi godt!

Hvordan ser en arbeidsuke ut for deg i din nåværende jobb?

Arbeidsukene mine er veldig varierte, men her er noen av oppgavene jeg gjør:

  • Teamutvikling: holde teamutvikling og utarbeide kurs innenfor dette.
    Dette er mitt største prosjekt. Jeg begynte å utarbeide et teamutviklingsprogram i høst, og har allerede hatt teamutvikling med to ledergrupper
  • Oppfølging av utleide kandidater: bedriftsbesøk og oppfølgingssamtaler
  • Skrive fagartikkel som publiseres på våre sider én gang i måneden
  • Sende velkomst- og gratulasjonsbrev til nye utleide og rekrutterte kandidater
  • Kandidatsøk, intervjuer og testing av kandidater
  • Ha ansvar for våre pensjon- og forsikringsavtaler
Var det vanskelig for deg å få en relevant jobb for studiene dine?

Jeg fikk en 20% stilling som HR-ressurs året før jeg var ferdig med master. Uten master ville jeg ikke følt meg like kompetent til stillingen, og det bidro til at jeg fikk tilbud om 100% stilling når jeg var ferdig på studiet.

Hvordan syntes du overgangen fra studiehverdagen til arbeidslivet var?

I og med at jeg allerede hadde jobbet i bedriften 20% i et år, gikk overgangen til fulltidsjobb greit, men det var likevel mye nytt å sette seg inn i. Spesielt nytt for meg var mindsettet knyttet rundt salg. Jeg har aldri tenkt på meg selv som en selger, men da man ikke tjener penger uten å selge – har jeg også blitt nødt til å booke møter og selge mine tjenester (eks. teamutvikling). I tillegg har det vært en overgang å overføre teori til praksis, blant annet ifbm mine teamutviklingskurs.

Hvordan opplevde du jobbsøkingsprosessen som nyutdannet?

Jeg var heldig å få napp på den første jobben jeg søkte på året før jeg var ferdig med master – så denne prosessen gikk veldig fint for meg.

Hvis du ville gitt et råd til deg selv som student i dag, hva ville det vært?

Tenk hele tiden hvordan du vil bruke det du lærer på skolen konkret i arbeidshverdagen! Når du lærer om ulike teorier; hvordan kan jeg presentere dette i en spennende artikkel, hvordan kan teorien anvendes i praksis, osv.

Vær bevisst på hvordan du kan få bruk for det du lærer. Skriv det f.eks ned i en bok for «framtidig jobb» hvor du skriver ned gode ideer du kommer på underveis i studiet. Jeg skulle gjerne hatt en sånn bok nå – for man husker jo ikke alt man har lært i de 5 årene.

Atle Dyregrov

PhD Professor, Center for Crisis Psychology, Faculty of Psychology, University of Bergen, Norway


Jeg fant fort ut at de som hadde det kanskje aller verst var de foreldre som mistet sine barn – det ble så en livsoppgave og det området som jeg senere tok min doktorgrad innenfor.

Hvorfor valgte du nettopp ditt studie? Hva fikk deg til å velge en profesjonsutdanning i psykologi, og en videre spesialisering i klinisk psykologi?

Jeg skulle egentlig ta en mastergrad i Folkeminnevitenskap, men tok så grunnfag i psykologi og fant ut at det var så spennende at jeg ville gå videre til embetsstudiet.

Hvordan ser en arbeidsuke ut for deg i din nåværende jobb?

Nå er jeg blitt så gammel at ukene er roligere enn før, men jeg er involvert i mange spennende ting. Viktigst er det kliniske arbeidet med barn og unge som har mistet foreldre eller søsken, foreldre som har mistet barn, eller andre som har opplevd svært store påkjenninger. I tillegg er jeg med på å skrive faglige artikler og bøker, for å sikre at den erfaring og kunnskap vi får fra klinisk arbeid når ut til kolleger og andre. Så underviser jeg vordende psykologer og holder kurs for helsepersonell i inn- og utland. Mye tid går også med til Children and War Foundation som arbeider for å bedre situasjonen for barn og unge som opplever krig og katastrofer. Da jeg var yngre reiste jeg selv svært mye og lærte opp andre i ulike verdenshjørner. Nå koordinerer jeg trening av gruppeledere som bruker en manual jeg har vært med å utvikle (Teaching Recovery Techniques).

Var det vanskelig for deg å få en relevant jobb for studiene dine?

Da vi var studenter ble vi skremt med at vi ble utdannet til å bli arbeidsledig. Det viste seg å være bare tull. Jeg var så heldig at min lærer og senere mentor, psykolog Magne Raundalen ville ha meg som sin assistent på et prosjekt om barn med kreft og deres familier. Så ble jeg spurt om å søke NAVF (senere Forskningsrådet) om et prosjekt som jeg så fikk. Det var tilknyttet Nyfødtavdelingen på Barneklinikken, Haukeland sykehus. Jeg fant fort ut at de som hadde det kanskje aller verst var de foreldre som mistet sine barn – det ble så en livsoppgave og det området som jeg senere tok min doktorgrad innenfor. An psykiater Odd Hellesøy ble jeg så «headhuntet» til Universitetet som jeg så arbeidet ved som forsker og seniorforsker i noen år. Så startet Jakob Inge Kristoffersen og jeg Senter for krisepsykologi i 1988. Det betyr at jeg har vært heldig og aldri behøvd å søke noen jobb.

Hvordan syntes du overgangen fra studiehverdagen til arbeidslivet var?

Fordi jeg arbeidet ved siden av studiet hele tiden, så ble ikke overgangen så brå. Men det var tungt og jeg var lite forberedt hvor tungt det var å arbeide opp mot så mye sykdom og død.

Hvordan opplevde du jobbsøkingsprosessen som nyutdannet?

Her var jo jeg heldig, men som student var det mye usikkerhet omkring hvordan fremtiden som ferdig psykolog ville bli.

Hvis du ville gitt et råd til deg selv som student i dag, hva ville det vært?

Det ville være å spørre meg selv hvor innen psykologien mine interesser og mitt hjerte lå – vektlegge tidlig å få kontakt med miljøer som var opptatt med disse områdene, men samtidig være bredt interessert. Jeg har aldri angret på at jeg parallelt med psykologien tok andre fag, slik som et mellomfag i sosiologi.