alumni – Side 3

Annette Falch Lothe

HR-rådgiver hos Standout AS. Master i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UIB

Tenk hele tiden hvordan du vil bruke det du lærer på skolen konkret i arbeidshverdagen. Når du lærer om ulike teorier; hvordan kan jeg presentere dette i en spennende artikkel, hvordan kan teorien anvendes i praksis

Hvorfor valgte du nettopp ditt studie? Hva fikk deg til å velge en utdanning innen arbeids- og organisasjonspsykologi?

Store deler av familien min jobber innenfor helsesektoren. Jeg fikk servert mange historier om det å jobbe på sykehus, hvordan arbeidsmiljø, ledelse, osv. fungerte – som ikke alltid var vinklet i en positiv retning. Dette ga meg en sterk motivasjon til å jobbe med noe som kunne ha innvirkning på den type utfordringer i arbeidslivet. Da passet en master innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi godt!

Hvordan ser en arbeidsuke ut for deg i din nåværende jobb?

Arbeidsukene mine er veldig varierte, men her er noen av oppgavene jeg gjør:

Teamutvikling: holde teamutvikling og utarbeide kurs innenfor dette.
Dette er mitt største prosjekt. Jeg begynte å utarbeide et teamutviklingsprogram i høst, og har allerede hatt teamutvikling med to ledergrupper
Oppfølging av utleide kandidater: bedriftsbesøk og oppfølgingssamtaler
Skrive fagartikkel som publiseres på våre sider én gang i måneden
Sende velkomst- og gratulasjonsbrev til nye utleide og rekrutterte kandidater
Kandidatsøk, intervjuer og testing av kandidater
Ha ansvar for våre pensjon- og forsikringsavtaler

Var det vanskelig for deg å få en relevant jobb for studiene dine?

Jeg fikk en 20% stilling som HR-ressurs året før jeg var ferdig med master. Uten master ville jeg ikke følt meg like kompetent til stillingen, og det bidro til at jeg fikk tilbud om 100% stilling når jeg var ferdig på studiet.

Hvordan syntes du overgangen fra studiehverdagen til arbeidslivet var?

I og med at jeg allerede hadde jobbet i bedriften 20% i et år, gikk overgangen til fulltidsjobb greit, men det var likevel mye nytt å sette seg inn i. Spesielt nytt for meg var mindsettet knyttet rundt salg. Jeg har aldri tenkt på meg selv som en selger, men da man ikke tjener penger uten å selge – har jeg også blitt nødt til å booke møter og selge mine tjenester (eks. teamutvikling). I tillegg har det vært en overgang å overføre teori til praksis, blant annet ifbm mine teamutviklingskurs.

Hvordan opplevde du jobbsøkingsprosessen som nyutdannet?

Jeg var heldig å få napp på den første jobben jeg søkte på året før jeg var ferdig med master – så denne prosessen gikk veldig fint for meg.

Hvis du ville gitt et råd til deg selv som student i dag, hva ville det vært?

Tenk hele tiden hvordan du vil bruke det du lærer på skolen konkret i arbeidshverdagen! Når du lærer om ulike teorier; hvordan kan jeg presentere dette i en spennende artikkel, hvordan kan teorien anvendes i praksis, osv.

Vær bevisst på hvordan du kan få bruk for det du lærer. Skriv det f.eks ned i en bok for «framtidig jobb» hvor du skriver ned gode ideer du kommer på underveis i studiet. Jeg skulle gjerne hatt en sånn bok nå – for man husker jo ikke alt man har lært i de 5 årene.

alumni

Atle Dyregrov

PhD Professor, Center for Crisis Psychology, Faculty of Psychology, University of Bergen, Norway

Jeg fant fort ut at de som hadde det kanskje aller verst var de foreldre som mistet sine barn – det ble så en livsoppgave og det området som jeg senere tok min doktorgrad innenfor.

Hvorfor valgte du nettopp ditt studie? Hva fikk deg til å velge en profesjonsutdanning i psykologi, og en videre spesialisering i klinisk psykologi?

Jeg skulle egentlig ta en mastergrad i Folkeminnevitenskap, men tok så grunnfag i psykologi og fant ut at det var så spennende at jeg ville gå videre til embetsstudiet.

Hvordan ser en arbeidsuke ut for deg i din nåværende jobb?

Nå er jeg blitt så gammel at ukene er roligere enn før, men jeg er involvert i mange spennende ting. Viktigst er det kliniske arbeidet med barn og unge som har mistet foreldre eller søsken, foreldre som har mistet barn, eller andre som har opplevd svært store påkjenninger. I tillegg er jeg med på å skrive faglige artikler og bøker, for å sikre at den erfaring og kunnskap vi får fra klinisk arbeid når ut til kolleger og andre. Så underviser jeg vordende psykologer og holder kurs for helsepersonell i inn- og utland. Mye tid går også med til Children and War Foundation som arbeider for å bedre situasjonen for barn og unge som opplever krig og katastrofer. Da jeg var yngre reiste jeg selv svært mye og lærte opp andre i ulike verdenshjørner. Nå koordinerer jeg trening av gruppeledere som bruker en manual jeg har vært med å utvikle (Teaching Recovery Techniques).

Var det vanskelig for deg å få en relevant jobb for studiene dine?

Da vi var studenter ble vi skremt med at vi ble utdannet til å bli arbeidsledig. Det viste seg å være bare tull. Jeg var så heldig at min lærer og senere mentor, psykolog Magne Raundalen ville ha meg som sin assistent på et prosjekt om barn med kreft og deres familier. Så ble jeg spurt om å søke NAVF (senere Forskningsrådet) om et prosjekt som jeg så fikk. Det var tilknyttet Nyfødtavdelingen på Barneklinikken, Haukeland sykehus. Jeg fant fort ut at de som hadde det kanskje aller verst var de foreldre som mistet sine barn – det ble så en livsoppgave og det området som jeg senere tok min doktorgrad innenfor. An psykiater Odd Hellesøy ble jeg så «headhuntet» til Universitetet som jeg så arbeidet ved som forsker og seniorforsker i noen år. Så startet Jakob Inge Kristoffersen og jeg Senter for krisepsykologi i 1988. Det betyr at jeg har vært heldig og aldri behøvd å søke noen jobb.

Hvordan syntes du overgangen fra studiehverdagen til arbeidslivet var?

Fordi jeg arbeidet ved siden av studiet hele tiden, så ble ikke overgangen så brå. Men det var tungt og jeg var lite forberedt hvor tungt det var å arbeide opp mot så mye sykdom og død.

Hvordan opplevde du jobbsøkingsprosessen som nyutdannet?

Her var jo jeg heldig, men som student var det mye usikkerhet omkring hvordan fremtiden som ferdig psykolog ville bli.

Hvis du ville gitt et råd til deg selv som student i dag, hva ville det vært?

Det ville være å spørre meg selv hvor innen psykologien mine interesser og mitt hjerte lå – vektlegge tidlig å få kontakt med miljøer som var opptatt med disse områdene, men samtidig være bredt interessert. Jeg har aldri angret på at jeg parallelt med psykologien tok andre fag, slik som et mellomfag i sosiologi.

alumni

Tonje Fyhn

NORCE Norwegian Research Centre AS,
Arbeids- og organisasjonspsykologi, UiB
Doktorgradstipendiat

Oppgavene strekker seg over hele spekteret av forskningsoppgaver: Komme på en idé sammen med forskningsgruppen, designe en studie, få tak i midler, samle inn data, analysere, og skrive ut funnene i artikler og populærvitenskapelige stykker.

Hvorfor valgte du nettopp ditt studie? Hva fikk deg til å velge master i arbeids- og organisasjonspsykologi?

Det var rett og slett noe så ordinært som studiebeskrivelsen i UiB-katalogen som jeg bladde gjennom på måfå. Det som stod der – om ledelse, team, hvordan hjelpe folk å fungere godt på jobb og så videre, gjorde meg veldig motivert.

Hvordan ser en arbeidsuke ut for deg i din nåværende jobb?

Jeg jobber som doktorgradsstipendiat, og er i tillegg involvert i ulike andre forskningsprosjekter, så det er ganske variert. Men oppgavene strekker seg over hele spekteret av forskningsoppgaver: Komme på en idé sammen med forskningsgruppen, designe en studie, få tak i midler, samle inn data, analysere, og skrive ut funnene i artikler og populærvitenskapelige stykker. I tillegg er det noen rene koordineringsoppgaver. Denne uken jobber jeg for eksempel med å forberede en konferanse som går av stabelen om en måneds tid. Og så er det en del formidling på kurs og konferanser, og det er veldig gøy.

Var det vanskelig for deg å få en relevant jobb for studiene dine?

I løpet av det første året på masteren begynte jeg å tenke på at jeg ville ta en doktorgrad. Jeg tenkte jeg fikk vente å se om motivasjonen holdt seg gjennom hele masteroppgave-skrivingen, og det gjorde den. Så da begynte jakten på en stipendiat-stilling. Jeg jobbet som forskningsassistent på UiB i et års tid før jeg fikk tilbud om jobb som doktorgradsstipendiat på NORCE Research.

Hvordan synes du overgangen fra studiehverdagen til arbeidslivet var?

Den var litt tøff i starten, i den forstand at 8 timer av dagen ikke lenger stod til min frie disposisjon! Studietiden kan selvfølgelig være travel og stressende, men man har tross alt stor frihet til å organisere dagen sin. Når man er ny arbeidstaker en plass er det også ganske mye å sette seg inn i, og man er kanskje ikke helt sikker på hvordan man skal bruke tiden sin riktig. Det tok form etter hvert, og fra da har jeg stort sett gledet meg til å gå på jobb.

Hvordan opplevde du jobbsøkingsprosessen som nyutdannet?

Det ser nok litt annerledes ut når man søker om jobb som stipendiat enn om man feks tenker seg inn i et stort konsern med ørten intervjurunder. Men mellom avslaget på den første stipendiat-søknaden min og jobbtilbudet på den neste, så søkte jeg litt jobber i det private. Utfordringen var å formulere kompetansen min på en måte som matchet det de så etter, uten å høres ut som alle andre, men også uten å overselge meg.

Hvis du ville gitt ett råd til deg selv som student i dag – hva ville det vært?

Hehehe…dette spørsmålet fikk meg til å le (av meg selv som student). Meg som masterstudent jobbet godt og koste meg med læringen, men meg som bachelor-student kunne trengt litt bedre struktur. Jeg ville fortalt meg selv at jeg burde tidlig prioritere å få meg gode studieteknikker, og jobbe godt gjennom hele semesteret. Da kan man spare seg for mye eksamens-stress på slutten av hvert semester, og læringen blir kjekkere.